Ramón - menn som meg

Hvor lenge skal det være søtt
Å skrike så høyt i din bil
Om ting jeg vil endre
Som du ikke ser
Men vi fortsetter være naiv

Du legger deg alltid litt flat
Et trist blikk og jeg tror på alt
Det er ting du vil endre
Som jeg ikke ser
Men vi fortsetter som normalt
Med mange ord vi ikke får sagt

Du begynner å minne min far
Det gjør så vondt å være ærlig
Men enda litt mer å være svak

Jeg vil ikke se deg noe mer enn jeg må
Ikke spør hvordan det går, etter så mange år
Leiligheten tom så kanskje du forstår
En mann som deg selv
Med en mann som meg
Kommer aldri til å gå

Hvor lenge før ting sier stopp
Hvor lenge før jeg har fått nok
Jeg tviler, men gråter
Noen tårer for oss
Før jeg skjønner du aldri vil ringe opp

Jeg gir deg et kyss av noe slag
Et kyss jeg skulle ønske var hans
For en mann som meg selv bør ikke være så redd for å sende deg hjem
En siste gang

Så mye vi skulle sagt

Du begynner å minne min far

Jeg vil ikke se deg noe mer enn jeg må

Jeg vil ikke se deg noe mer enn jeg må
Jeg vil ikke se deg noe mer enn jeg må
Ikke spør hvordan det går, etter så mange år
Leiligheten tom så kanskje du forstår
At jeg vil ikke se deg, vil ikke mer
Vil bare være meg selv igjen

Jeg vil ikke se deg
Vil ikke mer
Vil bare være meg selv igjen

Jeg vil ikke se deg
Vil ikke mer
Vil bare være meg selv igjen

Jeg vil ikke se deg
Vil ikke mer
Vil bare være meg selv igjen