Cezinando - Kristoffer Robin

Det blinker i en lommelykt nede ved porten
Og jeg blinker med min
Skulle gjerne hatt en hånd å holde i når jeg skal møte Elvis
En med like dårlige ideer som meg, og enda rødere kinn
En som skal dit jeg skal som ikke har noe valg
Fy faen, det ønsker jeg meg veldig
Jeg visker noen ord jeg aldri kan eie
Jeg er fanget av en vind jeg er alene om å seile
Jeg er på toppen av stupetårnet, stirrer gjennom vannet
Jeg kan se helt ned til bunnen
Alle trærne var blitt nakne, nå kommer det snø snart
Det var høst og '94 og storkene fløy lavt
Og den ene av dem stupte ned mot taket og bygde rede
Gidder ikke å fly til syden

Jeg har en sang til deg for hver dråpe i havet
Hvert tre i skogen
Hver sky på himmelen
Hver lighter på kommoden
Hver fake orkide' på et hotell i resepsjonen
Det er mørkt og jeg har mista magneten til kompasset
Hvert strå på åkeren
Hver grav på lunden
Hver lille pose
Hver million til munnen

Okey, hvert skip på sjøen og alle vrakene på bunnen

Jeg er fanget i et hjørne av en godterikiosk i et edderkoppspinn
Jeg må finne meg en ånd i lampe før det er meg som møter Elvis
Jeg er et trappetroll som nøler på kanten av aller nederste trinn

Jeg ville ta meg av alt, men jeg snubla og falt
Det er så sykt å være så uheldig

Jeg må bestemme meg for når jeg skal forstå
Og våkne opp
Fra barnslig håp i rare drømmer

Der jeg stirrer inn i øyne like blå
Det er nok av skjær ute i sjøen
Det er mange toner av grå

Jeg har en sang til deg for hver dråpe i havet
Hvert tre i skogen
Hver sky på himmelen
Hver lighter på kommoden
Hver fake orkide' på et hotell i resepsjonen
Det er mørkt og jeg har mista magneten til kompasset
Hvert strå på åkeren

Hver grav på lunden
Hver lille pose
Hver million til munnen
Okey, hvert skip på sjøen og alle vrakene på bunnen

Alltid har jeg ønsket meg en bror
Eller en søster fra min mor
Eller kanskje egentlig fra min far
En i samme båt som kan hjelpe meg å ro
Trodde aldri jeg skulle se 23
Til min kjære fetter, hvil i fred
Han ble ikke mer enn 26
Jeg vil ikke være sist av når skuta går ned, nei
Kistebunnen min er full av spenn
Og de skal jeg dele med en venn
Vi skal aldri engste oss igjen
For – vi er brødre